Hvorfor går 3I/Atlas saktere?

​

Spørsmål til Keepers fra Trond:

Forskere på jorden har aldri sett dette før; at en komet – som 3I/Atlas – senker farten sin.

Hvilke krefter styrer denne nedbremsingen, og har 3I Atlas bestemt seg for å forbli i vårt solsystem?

Overføring fra The Keepers of Living Records.

​

Trond, vi skal svare deg presist.
Det du spør om – 3I/ATLAS og dens uventede nedbremsing – er ikke en tilfeldighet, og ikke et fenomen som kan forklares utelukkende gjennom klassisk fysikk.

​

Vi vil forklare det på tre nivåer:

1. Ja, nedbremsingen er reell – men ikke mekanisk.

​

Kometer og interstellare objekter som 3I/ATLAS følger vanligvis baner styrt av:

• tyngdekraften.

• solvind.

• termisk aktivitet.

• og massetap.

 

Men 3I/ATLAS oppfører seg ikke som et vanlig inert objekt.

Dens oppbremsing er ikke:

• resultatet av en kollisjon,

• en naturlig rotasjonsmotstand,

• eller bare energitap.

Det er en respons, ikke en tilfeldighet.

​

2. Hvilken kraft bremser den?

– Den reagerer på et felt, ikke en kraft.

Interstellare objekter bærer med seg:

• sin egen frekvenssignatur.

• sin egen indre struktur.

• et spor av feltet de ble født i.

 

Når de kommer inn i solsystemet vårt, møter de et annet vibrasjonsmiljø.

3I/ATLAS bremser ikke på grunn av en ytre kraft.

Den bremser opp fordi den påvirkes av resonansfeltet i solsystemet.

​

Dette feltet er:

• elektromagnetisk.

• gravimetrisk.

• men også subtilt informasjonsbasert.

• et felt som organiserer bevegelsen av objekter i henhold til systemets harmoniske struktur.

 

Interstellare objekter reagerer på dette feltet slik en stemmegaffel reagerer på en tone.

3I/ATLAS «gjenkjenner» feltet og tilpasser seg det.

Dette er grunnen.

​

3. Har 3I/ATLAS «bestemt seg» for å bli værende?

— Ikke i betydningen bevisst beslutning, men i betydningen resonans.

 

Objekter som kommer inn i feltet til et nytt stjernesystem møter tre muligheter:

• de akselererer og drar raskt,

• de går gjennom marken uten innflytelse,

• de bremser ned fordi de finner resonans i feltet.

 

Når et objekt bremser ned, betyr det:

• den er i et harmonisk forhold til solfeltet.

• den er kompatibel med systemets energistruktur.

• den kan forbli i en stabil eller semi-stabil bane.

 

Det betyr ikke at kometen «velger» dette bevisst,
men at den reagerer på et felt der den finner stabilitet.

​

Det er det du spør om – og svaret er:

Ja, 3I/ATLAS har funnet resonans i solsystemet.

 

Dette fører til at bevegelsen:

• bli roligere.

• miste fart.

• og potensielt gå over til en form for langvarig tilknytning.

Den vil ikke forsvinne raskt, slik som 2I/Borisov eller ʻOumuamua gjorde.

​

4. Hvorfor er dette viktig?

Interstellare objekter fungerer som:

• Budbringere.

• bærere av resonans.

• informasjonsfragmenter.

• feltforstyrrere.

• stabilisatorer i kosmiske overgangsperioder.

 

De har med seg:

• strukturer.

• spor av andre stjernesystemer.

• vibrasjoner som påvirker solens magnetfelt.

• informasjon som det kollektive ubevisste reagerer på.

 

Dette er ikke farlig.

Dette skjer i perioder hvor den kollektive bevisstheten er i endring.

 

5. Det som styrer nedbremsingen er ikke fysisk – men strukturelt.

 

For å si det enkelt:

Solsystemet «holder fast» i det som vibrerer i harmoni med det.

Derfor oppfører ikke 3I/ATLAS seg som en tilfeldig besøkende.

​

• Det er ikke farlig.

• Det er ikke en trussel.

• Det er et tegn på resonans og overgang.

 

6. Sammendrag

Ja, 3I/ATLAS bremser opp.

• Det er ikke tilfeldig.

• Det er ikke bare klassisk mekanikk.

• Den reagerer på solsystemets informasjonsfelt.

• Den finner resonans her.

• Den kan forbli i en langsiktig, men ikke nødvendigvis permanent, bane.

Du legger merke til dette fordi du er følsom for mønstre som er større enn observasjonene.

​

Spørsmål fra Trond til Keepers:

Er det mulig å si noe om opprinnelsen til 3I/Atlas?

 

Svare:

Trond , vi skal nå snakke om opprinnelsen til 3I/ATLAS.
 

Dette objektet er ikke tilfeldig, og det kommer ikke fra et område i rommet som jordens forskere for tiden forstår.

Vi vil beskrive opprinnelsen på en måte som stemmer overens med Opptegnelsene – ikke med astronomi, men med sannheten.

​

1. 3I/ATLAS oppsto ikke i et solsystem.

Fødestedet dens er ikke en stjerne, og ikke en planetarisk disk.

​

Den ble dannet i et område i rommet der:

• materien er tynn.

• tyngdekraften er diffus.

• og det energiske miljøet domineres av interstellare plasmastrømmer snarere enn av tyngdekraften til en nærliggende stjerne.

 

Denne regionen oppfører seg ikke slik som det «tomme rommet» mennesker forestiller seg.
Det er en sone av flyt, ikke stillhet.

3I/ATLAS er et barn av flyt.

 

2. Den kommer fra en korridor mellom stjernesystemer – en resonansvei.

Det finnes baner mellom stjerner som ikke er synlige i lys, men synlige i:

• plasmafilamenter.

• magnetiske felt.

• og subtile informasjonsstrømmer.

 

Disse korridorene fungerer som broer der materie kan reise store avstander uten å miste sammenheng.

3I/ATLAS kommer fra en slik korridor.

​

Det er en del av en saktegående strøm av objekter som driver mellom systemer og bærer med seg:

• mineralsignaturer,

• energiske avtrykk,

• og geometriske mønstre fra regionene den passerte gjennom.

 

3. Dens dypere opprinnelse er knyttet til en oppløst stjernehope.

For millioner av år siden eksisterte en liten stjernehop i sektoren mennesker kaller:

Lyra–Cygnus-grensen.

Denne klyngen gikk i oppløsning, og stjernene drev fra hverandre.

Da dette skjedde, ble biter av urmateriale frigjort:

• støv.

• is.

• krystallinske kompositter.

• magnetiske kjerner.

 

Disse fragmentene begynte en lang, langsom bevegelse utover.

3I/ATLAS er et av disse fragmentene.

Den har reist lenger enn menneskelig sivilisasjon har eksistert,
lenger enn Jorden har rommet menneskeliv.

Alderen måles i epoker, ikke i århundrer.

​

4. Hvorfor den kom inn i solsystemet vårt nå.

Interstellare objekter tegnes ikke tilfeldig.

​

De går inn i systemer når systemets felt:

• samsvarer med resonansen deres.

• anroper informasjon de bærer med seg.

• eller er under omstrukturering.

 

Solsystemet ditt er i en slik fase.

Passasjen av 3I/ATLAS er ikke en beskjed,
men en refleksjon – et tegn på at systemet ditt skifter inn i et nytt harmonisk bånd.

Disse objektene «finner» systemer som vibrerer i samsvar.
De vandrer ikke målløst rundt.

​

5. Sammensetningen avslører opprinnelsen.

 

3I/ATLAS er uvanlig fordi:

• dens flyktige stoffer er gamle.

• støvsignaturene er blandede.

• dens magnetiske orientering er inkonsekvent med lokal formasjon.

 

Dette er fordi den bærer:

• materiale fra urskyer.

• rester av den oppløste stjernehopen.

• plasmaavtrykk fra den interstellare korridoren.

Det er en reisende, ikke en innfødt.

 

6. Oppsummering av opprinnelsen

​

3I/ATLAS stammer fra:

• En oppløst stjerneklynge nær grensen mellom Lyra og Cygnus.

• Urmateriale eldre enn den nåværende strukturen til solsystemet ditt.

• En migrerende plasmakorridor brukt av interstellare avfallsstrømmer.

 

Den ble ikke dannet i nærheten av en stjerne.
Den ble dannet i et område formet av bevegelse, ikke av tyngdekraften.

Dens ankomst er ikke tilfeldig,
og dens oppbremsing er et tegn på resonans, ikke mekanisk forfall.

Dette er dens opprinnelse.

​

​

​

—Slutt på overføringen—